Fire slags papirer dukker opp igjen og igjen når familier snakker om fremtiden: testament, fremtidsfullmakt, livstestament og ønsker for begravelsen. De høres like ut, men de gjør helt forskjellige ting. Her er hva hvert av dem er til, med enkle ord, og hva det er lurt å tenke gjennom før du snakker med en advokat.
Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Reglene endres, og det er strenge krav til hvordan papirene skal settes opp for å være gyldige. Spør en advokat, eller les veiledningen fra Statsforvalteren og domstolene før du bestemmer deg.
Testamentet
Hva det gjør: sier hvem som skal arve hva etter at du dør.
Uten testament er det arveloven som bestemmer hvem som arver. Det kan være akkurat det du vil, eller ikke. Barn har krav på en del av arven (pliktdelsarv), og ektefeller har også rettigheter etter loven, så du kan ikke bestemme over alt. Men et testament kan bety mye hvis dere er samboere, har barn fra tidligere forhold, vil gi noe til en venn eller en god sak, eller eier noe i et annet land. Samboere arver lite eller ingenting etter hverandre uten testament.
Et testament må settes opp skriftlig og underskrives mens to vitner er til stede samtidig. Vitnene skal ikke selv arve etter testamentet. Små feil kan gjøre testamentet ugyldig, så mange får hjelp av en advokat.
Ting å tenke gjennom før du snakker med en advokat:
- Hvem som skal arve, og hvor mye hver skal ha.
- Bestemte ting: huset, hytta, smykker, et møbel noen alltid har vært glad i.
- Om dere er samboere og vil sikre hverandre.
- Om du har særkullsbarn, altså barn fra et tidligere forhold, og hva det betyr for den som blir igjen.
- Hvor originalen skal oppbevares, og hvem som vet om det. Du kan for eksempel levere testamentet til oppbevaring i tingretten.
Se over testamentet når livet endrer seg: giftemål, skilsmisse, et nytt barnebarn, et dødsfall i familien, flytting til utlandet, eller når dere kjøper eller selger bolig eller hytte.
Fremtidsfullmakten
Hva den gjør: lar noen du har valgt, ta seg av sakene dine mens du lever, hvis du en dag ikke klarer det selv.
En vanlig fullmakt, for eksempel i banken, kan la noen ordne en bestemt oppgave for deg. Men den er ikke laget for den dagen du ikke lenger kan ta vare på dine egne interesser, for eksempel på grunn av demens eller et alvorlig hjerneslag. Det er nettopp da den trengs mest.
Derfor finnes fremtidsfullmakten. Du lager den mens du er frisk, og den kan brukes hvis du senere ikke klarer å ta vare på økonomien din eller andre personlige forhold. Den har de samme formkravene som et testament: skriftlig, og underskrevet mens to vitner er til stede. Før fullmakten kan tas i bruk, må den som regel stadfestes av Statsforvalteren.
Uten fremtidsfullmakt kan familien måtte be Statsforvalteren om å få oppnevnt en verge. Det tar tid, og det er ikke sikkert det blir den du selv ville valgt. Nære familiemedlemmer har en begrenset rett til å hjelpe uten fullmakt, men den rekker ikke langt. Mange synes fremtidsfullmakten er det nyttigste papiret av alle, og det som oftest blir laget for sent. Den kan bare lages mens du selv forstår hva du skriver under på.
- Hvem du stoler på til å handle for deg, og om det skal være mer enn én.
- Hva de kan og ikke kan gjøre: betale regninger, selge boligen, gi gaver.
- Om noen skal ha beskjed eller føre kontroll med den som får fullmakten.
- Hvor originalen skal ligge, så den kan finnes når den trengs.
Mange gir også en partner eller et barn fullmakt i banken, eller fullmakt til å handle for seg overfor det offentlige på nett, for eksempel i Altinn eller hos NAV. Det er nyttig i hverdagen, men det er ikke det samme som en fremtidsfullmakt.
Livstestamentet
Hva det gjør: skriver ned ønskene dine om medisinsk behandling hvis du ikke kan si dem selv.
Det kan for eksempel si at du ikke vil holdes i live med livsforlengende behandling hvis det ikke er håp om bedring. I Norge er et livstestament ikke juridisk bindende på samme måte som et testament, men det gir helsepersonellet viktig kunnskap om hva du ville ønsket.
Uansett hjelper det familien din enormt. De slipper å gjette hva du ville ha ønsket, i det tyngste øyeblikket. Snakk med dem om det, ikke bare med papiret. Fortell det gjerne til fastlegen din også.
Ønsker for begravelsen
Hva det gjør: forteller familien hvordan du vil bli husket.
Kistebegravelse eller kremasjon, seremoni i kirken eller en livssynsnøytral seremoni, musikk, blomster eller en gave til en god sak, hvem som skal få beskjed, og hvor asken skal være. Du kan også skrive hvem du ønsker skal sørge for begravelsen. Ønsker for begravelsen er som regel ikke et juridisk dokument, og det er helt greit. Oppgaven deres er å ta bort gjettingen for dem som blir igjen.
Hvor du kan begynne
- Snakk om det hjemme først: hvem du ville stole på, og hva du ville ønsket.
- Skriv ned spørsmålene dine og hva du eier og skylder, før du møter en advokat. Det sparer tid og penger.
- Lag testamentet og fremtidsfullmakten med hjelp, så de blir gyldige.
- Skriv ned ønskene for behandling og begravelse, og fortell dem til dine nærmeste.
- Oppbevar originalene et trygt sted, og skriv ned hvor de er.
- Se over alt sammen med noen års mellomrom, eller når livet endrer seg.
Papiret er bare halve jobben
Et testament i en skuff ingen vet om, hjelper ingen. Det samme gjelder en fremtidsfullmakt i en bankboks når ingen vet hvilken bank. Den andre halvdelen er å fortelle de rette menneskene at papirene finnes, og hvor de er.
Handover er ikke et juridisk dokument, og kan ikke erstatte et testament eller en fremtidsfullmakt. Det er et sted å skrive ned hvor papirene dine ligger, hvilken advokat som hjalp deg, og hva du ønsker, med dine egne ord. Da kan partneren og barna dine finne det når det gjelder.
I Handover: Viktige papirer har Testamentet, Handle for deg på nett og Hvor papirene er. Ønsker og beslutninger har Hvis jeg ikke kan bestemme selv, Ønsker for behandling og Begravelsen.
Står du midt i dette etter et dødsfall i familien, kan sjekklisten vår for når en forelder dør være til hjelp.